Livet i Peru

Vår første busstur til Lima!

Jo da, det er gøy å ta buss! Å ta buss i Lima er en opplevelse i seg selv. Her kommer vi fra Norge; store beist på to meter. Vi skal lissom få pass i de små setene til de små peruanske mennene… Tror ikke det nei! Det er like vittig hver gang… Vi må virkelig streve for å få rumpen ned på setet, men vi klarer det som oftest.

Vår første bytur til Lima!

Stine, Silje, Anna og meg dro i dag sammen med ”Mama Rosa” til sentrum av Lima. Etter en liten kjøretur som tok sånn ca tjue minutter (og som kostet 1 SOL = 2 NOK) kom vi omsider inn til sentrum. Lima er som alle andre sør amerikanske byer, (tror jeg, har ikke så mye erfaring egentlig bortsett fra at jeg har vært i Mexico). Fattige mennesker, rike mennesker, hvite og svarte om hverandre. Man merker med en gang at det å være hvit er det samme som å være rik. Det var nok av menn som plystret og snakket til oss. Selv ble jeg litt små kjent med en litt innpåsliten Luis fra Utah USA. Han hadde familie her i Peru. Som de fleste andre menn her i Peru var han ganske frampå… og han ville gjerne vise oss Peru en kveld hvis vi hadde tid. Godt mulig at det ikke kommer til å skje… Så, ta det helt med ro mamma! Hehe. Vi fire jentene satte oss inn på en kina resturant. Veldig god mat, og selvfølgelig var det latterlig billig!

Jentene på tur!

Etter undervisningen i dag bestemte Steinar og Victor seg for at de ville dra til et museum som ligger i sentrum av Lima. Det ville ikke resten av oss. Så vi bestemte oss for å sjekke ut livet på gaten. Etter vi var 500 Sol fattigere og meget slitt, bestemte vi oss for å gå og spise på en restaurant. Maten var veldig god og servicen var bra. Gratis drikke var det også.

Oss som bor i Campoy tok taxi hjem. Det tar ca en time å kjøre fra Campoy til Mira Flores hvor vi har spansk undervisningen. Vi spurte en hyggelig taxisjåfør om han kunne kjøre oss helt til Campoy, og han sa ja. Vi lurte veldig på hvor mye han skulle ha for turen, men det kunne han ikke si. Vi skulle betale han i antall kilometer. Vi ble litt små nervøse, og var klar for muligens å få et sjokk når han sa hvor mye han ville ha. Da vi ankom Campoy spurte vi igjen hvor mye han ville ha. Han skulle ha 30 sol, altså 60 kr for hele turen! Helt sykt! Vi gav han 80 sol, fordi er det noen vi skal behandle litt bedre enn andre her nede er det taxisjåførene. De er noen av de mest fattigste menneskene her.

Senere på kvelden gikk vi med to gutter til en festival lengre opp i landsbyen vår. Det var barn og kostymer om hverandre. Veldig gøy. Vi ble selvsagt hovedattraksjonen, noe som ikke var fult så fet. Men guttene var hyggelige, og fulgte oss hele veien. Guttene heter Helmut og Luis. Kule gutter! Vi inviterte oss inn på ”Inka Kola” med mer… Hehe.

Ut på tur med min nye familie!

Planen var egentlig å dra ut med ”mis chicas de Campoy”, men jeg presterte å si ja til å være med min nye familie på shopping tur og kino. Å det angrer jeg ikke på! (Jeg sier alltid ”Si” – ja til det jeg ikke skjønner, og som oftest skjønner jeg ”nada” – ingenting.) Det var min ”mama” Marianna, min ”hermano” Sebastian, min ”hermana” Rosario og min nye ”amigo” Helmut. Vi dro til et shoppingsenter, som ligner på ”Sørlis” (Sørlandsenteret, for dere som ikke skjønner).

Etter at shoppingen og filmen var ferdig dro Helmut og jeg til hans familie i San Juan, mener det var det byen het, for å hilse på hans familie. Drit flaut! Her kommer jeg lissom! Men de var veldig gjestfrie. De gav meg den populære drinken ”Pisco”, men den sklei ikke lett ned i halsen nei… Drikkekulturen i Peru, eller her i Campoy, er lite bra. Foreldrene drikker foran ungene, og ungene foran foreldrene. Ingen bryr seg. Etter vårt lille besøk til Helmuts familie dro vi til Mira Flores, en veldig fin by. Der traff vi resten av folket på et dansested. Det var kjempe gøy! Vi tok taxi hjem den kvelden. Var hjemme rundt fire. Noruegos locos!



Fiesta!

Anna og meg dro med min vertsfamilie til ungenes skole her i Campoy. Vi tok en motortaxi for å komme dit. Det kostet 1 Sol. Kjempe gøy.

Det var en meget høytidlig fiesta. Elevene måtte marsjere inn (eller, alt foregikk ute, men de måtte marsjere), også måtte de på en måte avlegge ed. Fytti, merker at norsken min har blitt meget redusert, fordi spansken tar opp for mye plass i hodet mitt.

Etter en timen med høytlesning fra Bibelen og annet snakk begynte endelig det vi kom for å se. Min ”bror” skulle danse sammen med ei jente, og min ”søster” sammen med noen andre jenter. De var kjempe flinke begge to. Vi måtte gå før det var slutt, fordi volumet på høytalerne var alt for høyt. Jeg gikk hjem og sov i tre timer.

På kvelden fikk vi besøk av Helmut og hans kompiser. Uuh, kjempe gøy. Vi går kun sammen med bra folk, so, no worries. Vi gikk med Helmut til skolen igjen for å høre på musikk og for å danse, men vi fant fort ut at ikke det var mulig. Vi ble som vanlig hovedattraksjonen, og folk glanet som aldri før! Vi gikk hjem igjen, og guttene våre, Steinar og Victor tok en taxi tilbake til deres by.

Chicos guapos

Denne kvelden var en av de bedre. Mange nye inntrykk og mange nye opplevelser. Tommelen opp!