Dette skjer på en helt vanlig dag i Peru:

Seks dager i uken, fra 09.00 til 13.00, har vi spanskundervisning i Mira Flores. Undervisningen er nyttig og bra for oss. Det er ikke alltid like lett å følge med eller å forstå det hun sier. Alt foregår på spansk. Men for hver dag som går forstår vi mer og mer. Vi lærer om fattigdommen i Mexico, om gatebarna i verden og selvfølgelig lærer vi masse grammatikk. Etter to timers hardkjør får vi endelig pause. Pausen er på 15 til 20 minutter hvis vi er heldige. Da kjøper vi god mat fra kafeen og koser oss glugg i hjel!

Etter undervisningen står vi som regel ti minutter og diskuterer hva vi skal gjøre. Som vanlig drar vi inn til sentrum av Mira Flores for å spise internasjonalmat på internasjonale restauranter som Mc Donalds, Burger King og Pizza Hut. Jadda, for et liv! Blir ikke overrasket hvis omkretsen rundt magen har økt betraktelig når jeg kommer hjem… Alle jentene fra Campoy har hamstret inn ansiktskremer og annet digg for å motvirke urenheter og lignende. Noe som er helt nødvendig i forhold til den maten vi spiser.

Etter at vi har spist og shoppet tar vi bussen hjem. Noe som alltid er gøy. Har tidligere lagt ut om hvor små stolene er på bussen, men noe som er enda verre er at folk reiser seg for oss når vi kommer inn. Det er skikkelig flaut syns jeg. Stakkars små mennesker. De fortjener å sitte like mye som oss, hvis ikke mer… Når vi kommer til Zárate (der vi bytter buss) stiller vi oss alltid ved siden av de samme politimennene som står der. De gir oss en følelse av sikkerhet. De gir i alle fall meg den følelsen! De er veldig hjelpfulle og hjelper oss med å stoppe bussen. Så en klapp til politimennene i Zárate. Jeg er faktisk ”på hei” med en av dem nå. (Men vi vet jo det at politiet i Peru, eller i mange andre land, ikke er de folkene man skal stole mest på).