Slik har jeg det

Mitt hus i Campoy:

Det er faktisk noen som har lyst til å høre mer om hvordan jeg bor, hvilken standard og lignende. Så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om nettopp dette.

Jeg tror at jeg bor i et av de finere husene i Campoy. Det vil si at vårt hus er malt, har vinduer, dører og vegger laget av mur og ikke av det man finner på gaten. Mitt hus består av to etasjer. Jeg bor i andre etasje sammen med mine foreldre og to søsken, mens i underetasjen bor faren til Mariana og hans familie. Det er også en liten butikk i underetasjen hvor man kan kjøpe Inka Cola og annet digg. Dette vet jeg selvfølgelig alt om.

Når du entrer mitt hus kommer du først inn til datarommet, like varmt som ei badstue hver gang og lukter interessant. Deretter kommer du til en stue. Det er her vi spiser, her vi snakker, og her vi sitter. Alt som skjer, skjer i stua. Vi har ingen sofa, og jeg merker jeg savner det å kunne slenge meg ned i en sofa med en pose med svart sørlandschips og cola. Digg.

Jeg har mitt eget rom, og takk for det! Dette rommet er selvfølgelig det mest rotete rommet i hele huset. Men det er nå jeg som har rotet det til… så jeg har ingenting jeg skulle ha sagt. Jeg har en meget diggbar seg, så det blir vanskeligere og vanskeligere å stå opp om morgenen for å dra på skolen. Men må man, så må man.

Foreldrene mine bor på et eget rom og det gjør også mine søsken. Foreldrene mine sover i verdens minste dobbelseng. Har litt lyst til å finne ut hvor lav eller høy skillemisse statistikken i Peru er. Jeg vil anta at den er lav, siden de sover så tett inntil hverandre. Det hjelper sikkert til med kjærligheten. Kjøkken har vi også, men ikke kjøleskap. Skjønner enda ikke hvor hun oppbevarer maten henne. Merkelig.

Hvis du leter etter noe grønt i Campoy, som for eksempel en grønn gressflekk, må du lete himla lenge. Det finnes intet grønt i Campoy. Noe som er fryktelig trist. Mens ellers så har vi det meste her i Campoy. Silje, Stine og meg er de som for tiden bor i Campoy. Vår kjære Anna, min team partner, dro i går kveld til Sucre. Pga. vanskeligheter med å lære spansk. Hun får nå undervisning av Jeanett, ei dame som jobber på Strømme Stiftelsen, om kveldene.

Eller så har vi innlagt vann og innlagt strøm (sier man det?). Vi har tv og cd spiller. De har ikke varmt vann, så det å dusje om morgenen er noe jeg kun gjør når det er helt, helt nødvendig! Men må innrømme at det er digg med en kald dusj om morgenen etter en lang kveld ute på dansegulvet. Vaskemaskin har vi ikke, heller ikke oppvaskmaskin. Den det har vell ingen her i Campoy. Så, kjære folk, det vil si at jeg Hanne Håland, vasker mine egne klær for hånd. Tro det eller ei. Vi står oppå taket og vasker for harde livet, skrubber og gnukker. Rent blir det ikke, men det lukter bedre. Og etterpå henger vi det opp til tørk i den meget så forurensede luften. Tørt blir det, men fint blir det ikke.