Hjemmebesøk hos Grover
Etter kirken på søndag traff vi plutselig på Grover. Grover er en av mine bestevenner fra barnehjemmet. Han bodde i ”cabaña A” før han måtte flytte til mottakssenteret av forskjellige grunner. Det var et fortreffelig gjensyn! Han er virkelig en flott gutt.
Vi tok han med oss til San Miguel for å shoppe litt og spise. Det var virkelig koselig. Etterpå dro vi videre til sentrum for å kjøpe sko til han. Grover hadde nemlig bursdag på søndag og han ønsket seg så veldig nye sko. Han ble 17 år gammel. Så sko skulle han få, det skulle jeg se til at han fikk. Etter at all shopping var over lurte vi veldig på hva vi kunne gjøre. Smart som ei høne kom det ut av meg at vi kunne dra hjem til han. Til min store ”forskrekkelse” sa han ja. Pussig nok.
Grover bor på El Alto. Et veldig fattig og stort område på toppen av fjellene av La Paz. Sånn ca. Etter å ha kjørt med buss på en meget så humpete vei (jeg er glad for at jeg hadde på meg en stor genser for å si det sånn for alle dere jenter og damer der ute) kom vi endelig fram til området der han bodde. På veien spurte jeg han om jeg kunne låne toalettet når vi kom fram fordi jeg holdt på å sprenges. Han svarte veldig ærlig og sa at de ikke hadde toalett. Jeg ble litt små forbauset og måtte forberede meg på å se et hus som muligens ikke lignet på et hus.
Da vi kom fram ble vi møtt av en veldig hyggelig og kjær familie. De var fire som bodde i huset. Grover, to søstere og moren. Fire som delte et rom med to senger og et lite ”kjøkken”. Vi satt ute i hagen hvor det grodde poteter, mais og en annen grønnsak. De gav oss te og rundstykke.
Når man sitter på 4000 meters høyde blir det bra fort kaldt. Dette merket vi, men vikinger som vi er, eller i alle fall jeg (takket nei til teppet, noe som ikke Eline gjorde, kremt, kremt). Så vi begynte fort og tenkte på turen hjem. Etter at familiebildet var tatt tok vi den samme humpete veien hjem igjen til San Miguel og Valle De Aranjuez. På veien hjem satt vi i en taxi og på veien foran oss kjørte det en gul Hummer. En slik bil koster en formue. Når jeg satt i taxien slo det meg veldig hvor urettferdig verdenen er og hvor store kontrastene er.
Bilder fra familien til Grover:
Vi tok han med oss til San Miguel for å shoppe litt og spise. Det var virkelig koselig. Etterpå dro vi videre til sentrum for å kjøpe sko til han. Grover hadde nemlig bursdag på søndag og han ønsket seg så veldig nye sko. Han ble 17 år gammel. Så sko skulle han få, det skulle jeg se til at han fikk. Etter at all shopping var over lurte vi veldig på hva vi kunne gjøre. Smart som ei høne kom det ut av meg at vi kunne dra hjem til han. Til min store ”forskrekkelse” sa han ja. Pussig nok.Grover bor på El Alto. Et veldig fattig og stort område på toppen av fjellene av La Paz. Sånn ca. Etter å ha kjørt med buss på en meget så humpete vei (jeg er glad for at jeg hadde på meg en stor genser for å si det sånn for alle dere jenter og damer der ute) kom vi endelig fram til området der han bodde. På veien spurte jeg han om jeg kunne låne toalettet når vi kom fram fordi jeg holdt på å sprenges. Han svarte veldig ærlig og sa at de ikke hadde toalett. Jeg ble litt små forbauset og måtte forberede meg på å se et hus som muligens ikke lignet på et hus.
Da vi kom fram ble vi møtt av en veldig hyggelig og kjær familie. De var fire som bodde i huset. Grover, to søstere og moren. Fire som delte et rom med to senger og et lite ”kjøkken”. Vi satt ute i hagen hvor det grodde poteter, mais og en annen grønnsak. De gav oss te og rundstykke.
Når man sitter på 4000 meters høyde blir det bra fort kaldt. Dette merket vi, men vikinger som vi er, eller i alle fall jeg (takket nei til teppet, noe som ikke Eline gjorde, kremt, kremt). Så vi begynte fort og tenkte på turen hjem. Etter at familiebildet var tatt tok vi den samme humpete veien hjem igjen til San Miguel og Valle De Aranjuez. På veien hjem satt vi i en taxi og på veien foran oss kjørte det en gul Hummer. En slik bil koster en formue. Når jeg satt i taxien slo det meg veldig hvor urettferdig verdenen er og hvor store kontrastene er.
Bilder fra familien til Grover:
posted by Livet på Alalay at 8:45 AM
2 Comments:
Hvordan gikk det med blæra? Sprakk den?? Det var nesten så jeg kjente hvordan du hadde det på nedoverturen.......
Håper det gå bra med Grover og at han snart er tilbake på barnehjemmet.
Hei! Det er litt av hvert, skjønner jeg .... Du er heldig som får være en del av alt dette. Godt at du kan kose deg litt ekstra selv om det kan ha sin pris ....
Klemmmm
Post a Comment
<< Home