La meg introdusere de tre ”K”-er:

Korrupsjon: da vi skulle krysse grensen til Peru fikk vi selvfølgelig problemer med passene våre. Vi hadde nemlig når vi kom inn til Peru den første gangen kun fått 30 dagers ”oppholdstillatelse” eller hva nå enn det heter eller kalles. Vi visste egentlig om dette, men vi visste ikke hva vi skulle gjøre eller hva vi skulle ha gjort, så mens vi stod foran en liten, hissig Peruaner, som sier at vi må betale 10 dollar for hver dag vi hadde gått over ”oppholdstillatelsen” begynte tankene å spinne. Jeg gikk tilbake til bussen for å sende panikkmeldinger til folk, som endte med at jeg sendte en melding til Pappa Jan, lærer Wenche og Anna. Ikke at de kunne hjelpe, men det er godt å få ut litt frustrasjon og redsel på melding.

Da jeg kom tilbake hadde Steinar og resten av gjengen funnet ut en liten ”løsning”. Det vi skulle gjøre vart å låne litt penger fra den bussen vi kjørte med, for så å gi pengene til grensemannen. Ren og pure korrupsjon. Det føltes veldig ekkelt å gi mannen de pengene som går rett i lommene på han. Men vi kom oss i alle fall over grensen, selv om det var med hjelp av en meget skitten gjerning.

Kaos: en av grunnene til at vi skulle dra til Cusco var fordi det er en veldig kul by for å feire nyttårsaften. Den dagen hadde vi reservert bord på en veldig eksklusiv restaurant hvor de legger servietten på fanget ditt og man får alle en egen privat regning, noe som er helt genialt når man er 10 stykker som alle bestiller forskjellig mat og drikke. Maten kom, og helt etter boken var selvfølgelig maten flott dandert på tallerkenen og kjøttstykker var ikke større enn en liten kjøttkake. Men husker jeg riktig så ble jeg faktisk mett.

Selve nyttårsfeiringen ble feiret på et lokalt utested; ”Mama Africa” (noe i den duren). Det var skikkelig party party faktor, men musikken var bra så det gikk opp i opp. Når klokken nærmet seg 12 gikk vi ut for å se på livet. Ute på ”torvet” myldret det på tusenvis av mennesker fra hele verden. Kaosen regjerte. Tradisjonen er at man løper en runde rundt fontenen. Det var helt sykt å løpe den runden sammen med tusenvis av ”ikke helt tilstede” mennesker og fyrverkeri overalt! At ingen av oss ble truffet at en liten frekk suser var et mirakel.

Kos: nå må dere ikke bli redde og tro at jeg skal legge ut om forholdet til Anna og Mads, men vi var for sagt 10 elever fra Hald samlet i Cusco og da kan det ikke bli annet enn snakk om praksisstedene og annet preik. Men vi hadde det veldig koselig i Cusco, og det var flott å se alle igjen. Vi gikk ut og spiste hver kveld og levde livet. Det svei godt i lommeboken, hver dag for å si det slik, men det var penger vel brukt. Snart skal vi alle treffes igjen under infield i Santa Cruz. Det blir nok også like bra!