All by My Self...

Etter en, egentlig stor kommunikasjonssvikt mellom Stine i Peru og meg, fant jeg ut at turen til Chile ikke var denne uken med en uke ut i mars. Godt at jeg fant det ut før jeg satt meg alene på bussen til Chile. Det hadde vært noe det!

Derfor sitter jeg alene igjen i hulen min. Anna er i Argentina og Eline er i Cochabamba. Vel, jeg har det ganske bra her jeg sitter. Huset er stort og det bor flere frivillige i her. Så no probs! Ingen ting å bekymre seg for Ingun.

På en eller annen måte føler jeg at studentlivet har begynt på alvor. Jeg har jo tenkt meg til Bergen, og nå i La Paz høljer det ned som aldri før. Dette er vel bare en forsmak på hva jeg kan vente meg. Men jeg liker regnet. Man får ikke dårlig samvittighet hvis man sitter inne å ser på en eller annen morsom film og ute faller himmelen ned.

På en eller annen måte føler jeg at mine personlige eiendeler har begynt å snu ryggen til meg. Mitt bankkort har bare helt ut av det blå sluttet å virke. Dette er virkelig ikke bra, fordi jeg er som sagt alene og det er veldig flaut å gå til Claudia atter en gang. Den andre tingen som virkelig har snudd ryggen til meg er PCen. Sier ikke at det er min eiendel… *smile pent* men her nede er den det. Den har på alvor begynt å leve sitt eget liv. Det vil si at den ikke skrur seg av. Og når jeg hører på musikk eller ser på filmer så har jeg cirka en drøy time på meg før den slår seg vrang og ikke vil mer. Dette er kjipt med stor K! Fordi akkurat nå er PCen, musikken og filmer mine eneste venner. Det går jo ikke an å kjøpe seg venner uten penger. Pluss at jeg ikke er noen bokorm, så kan jeg vel med andre ord si at jeg sliter litte granne. Altså vil det si sliter litte granne med hva jeg kan finne på. Fordi jeg har ikke penger til å forlate huset engang. Men så var det jo den andre oppgaven jeg må skrive da…

For å rette op et par feil med en gang så må jeg virkelig beklage til deg Bjarne. Du ble ikke nevnt på listen over ting som jeg savner fra Norge. Nå har jeg virkelig trampet i salaten. Dette var jo virkelig en stor strek i regninga. Selvfølgelig er du også med på listen. For å gjøre det opp til deg… du har vel ingen filmer eller CDer som du ønsker deg??

Den andre feilen var virkelig en brøler. Her kommer jeg, med Haugesund i blodet, også skriver jeg Amandus. Fytti katta. Jeg kan egentlig bare gå og legge meg. Eller som Eirik F alltid pleier å si "Begynn å grin!". Huff, håper virkelig at farmor ikke kommer til å jage med vekk med stokken hennes neste gang jeg kommer på besøk i leiligheten hennes.

Vel, til nå skulle jeg vel ha en ren samvittighet. Ja, jeg tror det.


PS:
Brev, kort, bilder og forundringspakker av alle slag (som ikke inneholder godteri) blir godt tatt i mot!
Adressen:
Claudia Gonzales
Casilla 5745
La Paz Bolivia