Skrekkens hus, lange dager og mord:

Denne uken begynte ikke slik jeg hadde forutsett. Jeg kom opp på fredag som vanlig med min veldig overbelastet sekk. Varm og rød som en stukken gris satte jeg meg inn på det ukentlige møtet vi har hver fredag. Der kunne jeg ikke se Eline og jeg begynte med en gang å stresse! De informerte oss om mange forunderlige ting og tang, blant annet det at Eline var syk og hadde fått salmonella. Jeg så for meg med en gang at denne uken kom til å bli veldig lang. Jeg hadde allerede tilbringt en uke alene i fred og ro og var klar for litt mer party party denne uka, men slik ble det ikke. Anna hadde heller ikke kommet hjem fra Argentina og jeg var stuck med ti rampete jenter.

Jeg og ei frivillig fra USA, Las Vegas, skulle jobbe sammen i cabaña C, som nå gjerne kan kalles for skrekkens hus, fordi de har oppført seg så fryktelig dårlig de siste ukene. Goder som TV-en og DVD-spilleren har blitt fjernet fra cabañaen og ei av jentene ble flyttet til den strenge cabañaen på grunn av hennes veldig dårlige oppførsel. Så jeg skal her og nå innrømme at jeg ikke var så veldig klar for denne utfordringen.

Helgen var hard og lang. Jeg stod opp kl. 04.00 på lørdag for å hente vann og vaske hele cabañaen med de andre jentene. Dette er ikke vanlig dags kost for ei jente som meg… som, muligens sagt før, har en personlig søvnrekord på 16 timer med sammenhengene søvn. Søndagen er tid for bønn og kristne tanker. Vel, jeg har alltid likt å gå i kirken her i La Paz, fordi den minner meg veldig mye om kirken i Norge, Å NEI!, Mexico mener jeg. Men denne gangen tok det helt av…

Dette skjedde:
Etter at pastoren hadde gått igjennom et stort stykke fra Bibelen, og etter tre timer med lovsang, så var det endelig klart for forbønn og annet snacks. Pastoren ba om alle de som var sjefen i familien kunne reise seg, og det gjorde de alle som en. Og ikke overraskende, men alle de som reiste seg var menn. Etterpå spurte pastoren om alle de andre mennene som satt igjen kunne reise seg opp også. Hele kirkesalen bestod nå av sittende kvinner og barn og oppreiste, stolte menn. Etterpå lagde mennene en stor sirkel rundt stolene som vi andre, vanlige og stakkarslige satt. De skulle be for oss som satt inne i ringen. Etterpå skulle sønnene gå utenfor ringen og be for mennene. Kvinnene skulle strekke armene ut mot ringen og be for mennene. Dette var helt sykt, og jeg likte det lite. Men for all del… Dere som syns dette hørtes ut som en veldig bra idé kan jo foreslå det i menigheten vår. Hadde gjort seg tror jeg. Skal love dere at det hadde reist seg flere kvinner på det første spørsmålet, vet i alle fall om ei som hadde reist seg.

Etter kirken begynte det vanlige livet igjen. Tilbake til aldeaen og rutinene der. Mandagen var også veldig hard og jentene måtte opp kl. 05.00 for å rekke skolebussen som går kl. 07.00. Dette klarte jeg faktisk å få til. Veldig stolt av meg selv! Ellers så har denne uken vært som alle de andre, bare med litt mer ansvar kanskje…

Å, jo. Kan jo informere om at vi har hatt mus i cabañaen. Ikke at dette er første gang, men denne gangen fikk vi tatt rotta på dem. Sava, følte jeg et lite snev av ordspill her? Steike, også jeg som har fire i norsk skriftlig. Vel, det som skjedde var at vi fant moren. Hun ble drept. Senere fant vi fem, små, griserosa museunger. Hvordan dreper man museunger? Joda, men legger de i en skoeske med litt papir også setter man fyr på hele greia. Følte jeg deltok i en brutal henrettelse. Føltes faktisk ikke helt riktig. Men etterpå sov jeg godt i sengen min.