Tur til Copacabana

På søndag dro jentene til Copacabana (godt mulig med skrivefeil). Vi tok en taxi til bussholdeplassen lengre opp i La Paz. Vi tok en minibuss, vi tok selvfølgelig den fineste. Turen skulle ta, i følge oss selv, 2-3 timer. Med i bussen hadde vi mange av de ”indianerdamene”, soldater og andre folk. Ganske så interessant.

Turen til Copacabana bare varte og varte. Og lukten inne i minibussen med strammere og strammere. Vi prøvde oss noen ganger med å lukke opp vinduet for ti sekunder, men da hørte vi en stemme langt bak i bussen ”Cerre la ventana!!” – noe som betyr lukk vinduet! Og er det noen jeg ikke tørr å ”bøffe” med så er det korte, små, tykke damer fra Andesfjellene.

Etter å ha kjørt både vel og lenge, skulle vi plutselig av. Vi spurte om vi var i Copacabana, og det var vi selvfølgelig ikke. Da begynte vi å stresse. Vi skulle jo til Copacabana… vel, vi gikk av minibussen å så den kjørte av gårde med bagasjen vår. Nå hadde vi ”drite på leggen” tenkte vi, men vi hadde ikke det skjønner dere! Vi skulle ta en båt over den lille innsjøen forså å møte minibussen på den andre siden. Båten kostet 1 kr og 50 øre, så vi gikk med på det.
Etter båtturen bar det inn igjen i minibussen. Lukten var så stram så stram, men vi holdt ut. Da vi kom til Copacabana gikk vi rett for å finne vårt ”hotell”. Etter å ha spurt en rekke folk fant vi til slutt fram. ”Residencial Georges”. Veldig flott og billig. Det kostet 20 kr pr. person pr. natt.
Vi stod opp tidlig neste dag for å sjekke ut Copacabana i dagslys. Snakk om kontraster. De krydde av ”freaks” med dreads og klær fra fretex. Alle så ut som levende juletre, med smykker både her og der,og ting og tang som dinglet ned fra håret. Her skulle man se mest mulig ut som om man ikke hadde dusjet på tre uker. Kan beskrive Copacabana med et ord: Tranquilo – rolig. Her har ingen stress og man kan se ut som en boms uten at noe bryr seg. Egentlig veldig greit.
Vi tenkte vi skulle være litt religiøse på denne turen så vi tok oss en tur i den lokale kirka, som er en av de største kirkene jeg har sett. I allefall i forhold til innbyggertall. Man kunne tydelig se at dette var en katolsk kirke. Vi gikk inn i et kapell for å tenne lys. Ganske mørkt og skummelt der inne.

Vi tok oss en tur med båt ut til Isla Del Sol på tirsagen. En øy for dere som ikke kan spansk… hehe. Øyen lå ute i Titicaca sjøen, så nå kan jeg si at jeg har vært der også. Hovedattraksjonen var noen gamle ruiner. Det var ca. 30 minutter til fots i fjellet. Og 30 minutter til fots i denne høyden er ingen spøk. Jeg holdt på å gi op flere ganger, men jeg ville virkelig se disse ruinene. Når vi kom fram ble jeg skuffet. Men nå har jeg ingen indre kjærlighet til gamle, inka ruiner heller da. Det var en dagstur vi hadde valgt å være med på, men med en blanding av mye venting, kulde og diaré, så hadde det nok vært greit med en fem timers tur.

Den kvelden bestemte vi oss for å gå ut for å sjekke ”utelivet” i Copacabana. Dagen før hadde vi fått informasjon om ”utelivsloven” i byen. Den sa: Alle klubber og restauranter skal stenge kl. 00.00. Noe som i forhold til Norge er latterlig. Så denne kvelden begynte vi tidlig. Vi satt på Nemos for å ”vorse” med kortspill og toast. Etterpå bar det til en lokal klubb. Å her krydde det av dreads og andre funky folk. Det var en ganske bra kveld, med mye gøy dansing og biljardspilling.

”Dagen der på” fant vi ut at bussene som skulle ta oss med hjem igjen til La Paz streiket. Anna begynte med en gang å forhandle med noen som kunne kjøre oss hjem i taxi. Hun prøvde så godt hun kunne. Hun tilba dem også is, men det var vanskeligere enn det vi trodde. Det var vist en festival ute på en av øyene og derfor var det en stor herde av folk som var på vei ned til Copacabana. Disse folkene sperret veien slik at de ikke ville kjøre, men vi fra Norge tar ikke et nei for et nei. Etter et kvarter var vi på vei hjem i taxi. Til den nette sum av 250 kroner. Litt dyrere, men veldig nødvendig. Vi kom hjem den kvelden veldig trette og med Burger King ånde. Resten av kvelden tilbringte vi under vær vår dyne, med vær vår pc og med vær vår sesong av ”One Tree Hill”.