Kirka og middagsbesøk:

Så, hva gjør men på i helgene når man har fri? Jo, man kan blant annet gå i kriken. Det gjør jeg! Kirken her i La Paz er veldig forskjellig fra kirken hjemme. Det virker som om alle i kirken har en veldig god selvtillit, fordi de fleste står og roper høyt, snakker og ber om hverandre. ”Syng med den stemmen du har!”, det passer virkelig til denne kirka.
Jeg har vært i kirken nå hele to ganger. Like artig hver gang. Liker veldig godt musikken i kirken. De har oversatt ”Hillsongs” eller hva nå enn de heter. Det er i alle fall sanger som alle kan og sånn allerede finnes på engelsk og norsk. Har lyst til å finne en cd med denne typen musikk, fordi det er mange fine ord man kan lære av disse sangene. Sist søndag lærte jeg meg et nytt ord; Alma, som betyr sjel. Syns det er veldig interessant også er det en fin måte å lære litt ”kristen” spansk på. Og ikke bare sånn tullespansk som det ofte går på i Alalay.

Det er egentlig frivillig for ungene på Alalay å gå i kirken, men de for nok en ekstra stor stjerne i margen hvis de går. De søndagene jeg har vært der har jeg truffet på de små ungene fra min Cabaña, og jentene fra Cabaña C og guttene fra Cabaña A. En søndag var til og med guttene fra Cabaña R der, men det var nok første og siste gang… de sovnet hele gjengen, til og med ”lederen” for Cabañaen!
Etter kriken har vi gått å spist søndagsmiddag hos moren til Claudia. Der treffer vi alltid på resten av slekten som består av tusenvis av kusiner (blodrelatert eller ikke, kusiner er man), fettere, onkler, tanker og alt annet… Maten er alltid knallgod! Sist søndag bestod menyen av and, kylling, spagetti, laks – ørret, salater, poteter, sauser og mye annet godt. Veldig greit at vi går og spiser der egentlig etter to timer med guds ord på spansk. Ikke at guds ord ikke er bra, men kan bli litt små sliten av spansken, spesielt når jeg ikke forstår.